Viser arkivet for stikkord vindkraft

Slepp opp klimabremsen, Haltbrekken!

Vindkraft og annan fornybarproduksjon er ein del av løysinga på klimakrisa. Difor må Haltbrekken slutte å protestere mot all fornybar energi – dersom han framleis vil utfordre regjering og Storting på klimahandling.

Det er skilnad på å være varsam når det skal byggast ut ny fornybar energi, og å vere motstandar på rein automatikk.

Det er klimaendringane som er det største trugsmålet mot verdas biologiske mangfald. Berre ei temperaturauke på 2 gradar, som er det verda i beste fall blir samde om, vil føre til auka risiko for utrydding for meir enn 20% av verda sine kjende kjente artar. Om verda ikkje får til eit dramatisk kurs-skifte, blir temperaturauken langt høgare enn dette. Det vil få skremmande konsekvensar.

Noreg treng meir vindkraft for at vi skal nå klimamåla våre. Naturvernforbundet bremsar så godt dei kan. Dei har klaga på heile 8 av 10 vindkraftprosjekt som er omsøkt til NVE. Med andre ord: dei har klaga på heile 97,93 % av all konsesjonssøkt vindkraftproduksjon. Dette kjem i tillegg til at dei stod bak om lag halvparten av klagene på småkraftsaker i 2010 og 2011.

Om Haltbrekken og Naturvernforbundet får vilja si, ser det mørkt ut for Noreg sitt viktigaste bidrag til klimakrisa.

Slepp vindkrafta fri, Haltbrekken. Det er vår!

Vindkraftkommunane må få si del av kaka

Kommunar som produserar vasskraft, har ei sjølvsagt rett til å få sin del av verdiane som blir produsert. Det skulle berre mangle.

Vasskraftkommunane forsynar heile Noreg med rein og fornybar kraft. Vasskrafta har produsert rein elektrisitet i Noreg sidan 1800-talet. Vasskrafta la grunnlaget for norsk industri, og for verdiskaping i hele landet. Kraftkommunane får ei sjølvsagt takk for hjelpa, sidan dei bidreg både til dette, og til å løyse ei av verdas største utfordringar: klimakrisa. Dei fremmar eit felles gode, og får rettmessig kompensasjon for at storsamfunnet får dra nytte av naturressursane deira. Det er trass alt innbyggarane i desse kommunane som må forhalde seg til dei naturinngrepa som vert gjorde for å sikre landet rein energi.

Nettopp difor ser eg ingen grunn til at folk i vindkraftkommunane ikkje skal få si del av kaka.
Både vindkraft og vasskraft produserar elektrisitet til gode for langt fleire enn seg sjølve. Der vasskraftkommunane får naturressursskatt og konsesjonskraft som takk for at storsamfunnet får fornybar energi skapt av lokalsamfunnas ressursar, må vindkraftkommunane forhandle med utbyggar for å få ei akseptabel avtale om kompensasjon. I motsetning til vasskraftkommunane, har vindkraftkommunane ingen lovfesta rett til å få sin andel av verdiskapinga.

Ein naturressursskatt/konsesjonsavgift vil gjere det meir føreseieleg både for utbyggarar og kommunar. Det vil også stimulere til utbygging av dei beste prosjekta. Mulighet for lokal verdiskaping er også med å forme haldningane til vindkraft i kommunar der utbygging er aktuelt.

Noreg har sett seg høge krav til framtidig utbygging av fornybar energi. For å få det til, er vi avhengige av at kraftkommunane – både dei som har potensiale for vasskraft og for vindkraft – vil bidra. Naturressursane i Noreg er store, og potensialet for utbygging av rein kraft er stort.

Det er ingen prinsipiell skilnad mellom vasskraftkommunar og vindkraftkommunar. Nettopp difor meiner eg at vindkraftkommunane bør få si rettmessige del av verdiskapinga, på linje med vasskraftkommunane. Det er til gode for folket i ressurskommunane – og klimaet.