Spare på skillingen og la klimaet gå?

Rapporten Klimakur 2020 vart presentert 17. februar, og fyste foredragshaldar nådde knapt ned frå talarstolen før dei første artiklane kom på nettavisene. Spørsmålet ”Vil DU betale 25 kr literen for bensin for å redde klimaet?” var eit gjennomgangstema, og fokus har langt på veg vore på kor mykje kuren vil koste for kvar av oss. Men klimakur var mykje meir enn det.

Fyst og fremst må det understrekast at Klimakur er ei samling virkemiddel vi politikare kan velje frå. Nokre vil bli gjennomført, og nokre kjem vi til å velje bort. Den solide rapporten viser kva dei ulike tiltaka vil koste. Det vi ikkje kjem utanom, er at vi må gjere det som trengs for å redde klimaet.

Prisen på klimakuren må setjast i perspektiv. SSB har rekna ut at tiltaka som trengs, vil koste rundt rekna tre kronar per nordmann per dag. Prisen på å la klimaendringane gå sin gang, er derimot særs vanskeleg å fastsetje. 3 kroner har vi vel gjerne råd til for å sikre etterkomarane våre dei same klimatiske levevilkåra som oss sjølve?

Til tross for ein kald og tørr vinter i år veit vi at prognosane framleis seier meir ekstrem nedbør, med påfølgande flaumfare og rasfare. Det kjem vi til å merke på forsikringsprisane. Vi veit at norske havområdar vert surare, men ikkje kor store problem det kan skape for til dømes fiskerinæringa. Vi veit og at havet kjem til å stige.

Prisen for å fortsette som vi gjer no er truleg svært høg. Å oppfylle Noregs klimaforpliktelser er tross alt mykje billigare. Om vi gjer det, kjem vi til å være like rike til påske 2020 som vi elles ville vært til jul 2019. Er du med på å bidra med 3 kroner per dag i klimadugnaden?

Vist 773 gonger. Følgt av 6 personar.

Kommentarar

3 kroner pr dag for å bedre klimaet høres ikke mye ut. Men jeg tror ikke det er mange som er villig til å betale kr 25 pr liter i bensin.

Hei Stein Ove – kva synes du om alle dei andre forslaga?

Nå har jeg ikke oversikt over alle forslagene, Men det bør satses på EL Biler, og biodrivstoff. Og det bør bli slutt på at SUM i Førde sender restavfall til Sverige og i Sverige blir det brukt til Bioenergi, mens Bergen vil ha det til Fjernvarme, der må det gjøres noe med avgiftene.

Og i Førde er det ikke innsdamling stasjon for plast, det bør du ta opp med din parti kolega, Nils Gjerland.

Bensinprisen går oppover uansett – det er tross alt en vare vi er avhengig av samtidig som den snart er oppbrukt.
Jeg tror at andre ting er viktigere,som å minske forurensning og forsuring av hav,ta vare på overskuddsvann til senere bruk(oversvømmelser en sesong,uttørking den neste),la sumpområder i fred så det blir mindre farlige elver,bevare habitat for dyreliv,gjenoppbygge jordens stofflighet(ved bruk av bl.a. terra preta) så den kan gi mer mat i utpinte områder.
Det hadde også vært en fordel om vi her oppe tenkte litt mindre på egen pengepung og stereoanlegg og litt mer på å hjelpe andre deler av kloden til å klare seg der de bor nå…

Jeg trodde at man etter hvert hadde kommet til det resultatet at CO2en er en heller nyttig gass og at dette hysteriet som vi omgir os med er en blindgate fremdrevet av iherdige klima synsere som har oppdaget det som vi alle vet som er over 20 år at klimaet endrer seg hele tiden. Etter denne vinteren er det viktigere for klimahysterikkerne å fremheve de katastrofene som kommer enten de er virkelige eller ikke. Og etter som tiden går ser det ut til at klimakatastrofene uteblir.

Noen overraskelse? Ikke for meg-. Jeg er nå 70 år og har levet så lenge at jeg tar endringer i klima med knusende ro. Men det er blitt så lønnsomt å rope ulv at når en bare kan “bevise” at vi går rett til helvete så strømmer pengene til klimaforskningen som må være noe av det mest lønnsomme å forske i for tiden.

Og dette med katastrofene som gir penger i kassen har sammen med udugelige politikkere og værprofeter (Storm) indoktrnert at hvis vi ikke stopper med co2 utslippene så blir verden deretter. At det nå kommer røster at klimahysterikkerne er på villspor og at klimaforskningen også er bevist tuklet med ser ikke ut til at det har noen som helst virkning på hysteriet. Snarere tvert om.

At man ikke heller konsentrerer seg å redusere bruken av karbon baserte energi kilder enn bruke enorme mengder karbon til å kvitte seg med CO2 virker direkte umoralsk. Verden har en begrenset mengde av olje, gass og kull og det er derfor viktigere enn noen sinne å spare på dem. Vi opplever samtidig en heksejakt på bruk at elektrisk strøm, dvs norsk vannkraft som er forurensingsfri. Forstå det eller ei.

Det er nå på tide å ta et oppgjør med klimahysterikkerne og miljø klubbene som har altfor stor innflytelse i regjering og storting. Å bli kalt klimabølle er det verste en politiker kan bli. Og der må jeg dessverre berømme Siv Jensen som står oppreist selv om jeg ikke støtter partiet ellers.

Mitt råd er: slutt å syt om CO2. Avgifter her hjemme betyr null og nix i den store sammenheng. Alle avgifter som på pålegger lokalt vil gå ut over vår konkurranse evne. det nytter lite å betrakte oss som best i klassen hvis vi ikke kan konkurrere på de internasjonale markedene. For øvrig burde Norge som er så flik å kritisere alle andre stater for nesten alt kritisere de som bruker kull til strøm. De er de verste. Men kan vi det? Neppe fordi vi er avhengig av danskene for å få tilbake den strømmen vi ga fra oss i høst, nå med kull som energi kilde.

Det er alltid billisten som skal betale for miljøet. Problemet er at bilisten blir belastet med masse andre avgifter også. For oss som bor i byen, spiller det ingen rolle. Hva med pendlerne som kanskje kjører 20-25 mil hver dag for å komme seg på jobb? Før var Sp et parti for distriktene, men nå er visst den tiden over. Kan årsaken være at mange av Sp styrer består av folk som er overløpere fra Ap?Folk som ikke fikk sikker plass på Ap sine lister for noen år siden. Ap, Sp og Sv sitter med flertall, og kan vralte som dem selv vil.

Virkeligheten med den sosialistiske regjering som styrer på nå, er at dem gjør det vanskeligere for den vanlige arbeideren. Mer i skatt og avgifter. De som har penger nok, bryr seg ikke om det hadde kostet 50 kroner literen for drivstoffet.

Det regjeringen burde gjøre, var å la dem som reiser kollektivt få trekke fra hver eneste krone fra på skatten. Menregjeringen og resten av politikerne skal jo ha inntekter dem også, slik at dem får reist rundt på møter i inn og utland med fly.

Dette med CO2 hysteriet ligner på mange måter det som vi opplevet med svine influensaen. Det var ikke måte på hvor mange som skulle dø og hvis vi ikke gjorde tiltak så gikk vi en svært så usikker tid i møte. Og tiltakene kom på rekke og rad. Hele svinebesetninger ble i svine influensaens navn destruert og man satt opp varmesøkende kamera på enkelte flyplasser som hanke inn folk som hadde en kroppstemperatur over gjennomsnittet. Og vaksine ble bestilt nok til fler omganger med vaksinering.

Hva skjedde så? Svineinfluensaen var en mild influensa som fra medisinsk hold ble beskrevet som mildere enn en vanlig vinter influensa. Helt skivebom. De eneste som tjente på dette var de som laget vaksinen som har det beste økonomiske resultat noen sinne.

Der er mange likhetspunkter mellom CO2 hysteriet og svineinfluensaen. Felles for dem begge er at det etter min mening er som storm i et vannglass. Samtidig så er der noen som tjener penger,mye penger, på “katastrofen” som etter min mening ikke kommer. Gore og sjefen for FNs klimapanel er en av dem og de er lite interessert i å avblåse katastrofesenarioet. Og det verste er at det politiske miljøet i Norge har ikke tatt inn over seg at de blir lurt. CO2 er en livgivende gass og vi ville dø om den forsvant. Det ser ut til å komme helt i bakgrunnen.

Jeg undres på hvor lenge Erik Solheim vil messe om klimakutt. Det virker som om at hvis bare Norge reduserer utslippene vil alt bli så mye bedre her hjemme. Makan til tulling skal du lete lenge etter. Det minner svært om Nicolae Ceausescu som i Romania snakket varmt om sosialisme etter å ha kjørt landet konkurs. Han ble skutt. Det trenger vi ikke her hjemme men en detronsering er ikke av veien.

Det er så mye tull som skrives og presenteres på Tv at man kan bli helt syk. I går var det er reiseprogram på en av kanalene og det var fra Nova Scotia. Der hadde torsken forsvunnet grunnet overfiske. Beboerne mente at det som gjorde at torsken ikke kom tilbake var som vanlig: global oppvarming. Hvor har de det i fra. Så vidt jeg vet er havet utenfor like kaldt som Barentshavet som pr i dag har et eventyrlig torskefiske. Global oppvarming er for mange det samme som drivhus effekten. Det er det ikke med det er dessverre blitt et likhetstegn for mange fordi man rett og slett ikke vet bedre og miljøklubbene messer slik de gjør. Kanskje de ikke vet bedre selv? Mye tyder på det.

Denne vinteren er noe uten om det vanlige. Jeg kan ikke huske at det har vært så kaldt så lenge før. og så tørt.

At vi har ei global oppvarming som er menneseskapt er svært sannsynleg. Og det hastar med å finne løysningar slik at vi unngår skadeleg oppvarming. Rådet mitt til dei som tviler er å heller bruke tid og krefter på å finne løysningar. CO2-utsleppa må ned.

Det er skummelt dersom man skylder fisketomheten på global oppvarming og ikke tar ansvar for det som er faktum – nemlig at når det blir knekk i bestanden pga overfiske,så klarer ikke bestanden å komme tilbake igjen…
Det er overfisket og dermed fiskerne selv som har skylda for uteblitt fisk!
Eventuelt kan det være oljeutslipp,det forgifter nemlig både fisk,yngel og føden fisken lever av… – altså også direkte menneskelig ansvar!

At vi har ei global oppvarming som er menneskeskapt er svært sannsynlig. Og det hastar med å finne løysningar slik at vi unngår skadeleg oppvarming. Rådet mitt til dei som tviler er å heller bruke tid og krefter på å finne løysningar. CO2-utsleppa må ned.## skriver Odd Franzen.

Global oppvarming er ikke så menneskapt som du vil ha det og der er mange som nå retter blikket på solen og kosmisk stråling fordi dette er mere sannsynlig enn kun CO2. Etter de skandaler vi har sett med hakkepostene fra EAU i England samt triksing av data som skal tilpasses klimamodellene har jeg helt mistet troen på den menneskeskapte oppvarmingen. Hvis CO2 har noen betydning er det helt marginalt.

Vi har også til alle tider de siste 15 årene gitt den menneskapte oppvarmingen skylden for omtrent alt som er litt anderledes i vær og temperatur enn vanlig. Og dette som Anne berg-Nilsen også skriver er helt korrekt der overfiske blir feiet under teppet og global oppvarming gies skylden. Kanskje fiskerne forsøker å få kompensasjon. Kompensasjon for deres grådighet den gangen det var fisk å fiske. Tullinger kaller jeg dem.

Til slutt: jeg har ingen ting i mot at co2 utslippene reduseres. Karbon baserte energi kilder er en endelig ressurs og bør spares på. Ikke på grunn av kulldioksyden som er en gass som jorden er helt avhengig av men for de konsekvenser det har når disse kilder tar slutt.

Eg synes du tek litt hardt i når du snakkar om skandale i samband med klimapanelet sitt arbeid. Det er eit enormt stort system, og at det skjer enkelte feil er ikkje så rart. Her snakkar vi om tusenvis av forskarar. Men at feila er så store at dei endrar hovudkonklusjonen til FN sitt klimapanel er eg sterkt uening med deg i.

“Klimaforskarane i verda har aldri vore sikrare enn no på at menneskeskapte utslepp påverkar klimaet, og sjansen er svært stor for at dette kan for alvorlege konsekvensar.”

-IPCC er til å stole på.

Ok la oss si att alle bilene i verden erstattes med elektriske biler. Hvilke utslipp av co2 vil det medføre? hvilke utslipp vil det bli av og destruere og videreforedle de gammle bensin og diesel bilene? Hvor skulle vi få strøm nokk fra til og lade alle disse bilene? hvilke co2 utslipp ville det blitt av og sette opp lade stasjoner til disse bilene? Er mange ting man kan veie opp mot hverandre spennende om noen finner en løsning. Grønn Energi er jo ikke lett og få til her til lands da man prøver og tenke økonomisk med og lage seg ett minikraftver drevet av vind eller vann kraft sier Big Brother stort sett nei. En enkel ting som er vanskelig og forstå i disse krise tider er jo att en 5/7 seters bil koster det dobbelte av en helt lik bil med to seter og resten av setene skrudd ned i dørken. Det er Norsk klima politikk på sitt beste. De er kun ene og alene opptatt av skattekroner og fint lite annet utenom og virke fin og fjong på klimakonferanser.

Nei, Sande. Eg vil ikkje betale 3 kroner dagen for å betre miljøet. Ikkje til deg.

Det bur ca 4.7 millionar menneske i Noreg. Dersom kvar av oss betaler inn 3 kroner kvar dag vil Staten i klimaet sitt namn kvart år redusere den samla kjøpekrafta vår med ca 5.1 milliardar kroner. Dette er pengar som vi som forbrukarar heller kan nytte til å installere varmepumper i heimane våre eller kjøpe bilar med motorar som utnyttar drivstoffet betre.

Eg betalar nok inn til miljøet. Miljøvern er viktig. Problemet er at storsamfunnet ikkje følger opp innbetalingane mine med praktisk og effektiv handling. Noreg har ein gammal bilpark. Den enklaste måten å få dei gamle og usikre vraka av vegen er å auke vrakpanten. Vert det gjort? Nei.

Statsminister Stoltenberg var nett i India på ein miljøkonferanse. Kina og India nyttar sterkt forureinande kolkraft i energiproduksjonen sin. For å ha ein akseptabel luftkvalitet under OL i Beijing for to år sidan var kinesarane nøydde til å stenge ned kraftverka og industrien rundt hovudstaden i over ein månad i forkant. Kolpartiklane stig opp i atmosfæra og legg seg som sot rundt polane.

Det norske kolkraftverket i Longyearbyen slepp ut kvit damp. Det beviser kvar dag at det er mogeleg å unngå utslepp av støvpartiklar. Dersom den norske regjeringa verkeleg ville hjelpe andre land med å betre klimaet på både lokal og global skala er det berre å dele denne teknologien med dei. Ein treng ikkje å utvikle noko nytt. Teikningane ligg i eit arkivskap i Longyearbyen. Ein kan begynne å reinse utsleppa frå kolkraftverk i dag – dersom norske rikspolitikarar var interesserte i praktisk handling.

Så nei – eg vil ikkje delta. Om eg får behalde kjøpekrafta mi kan eg gjere konkrete, miljørette val i kvardagen. Det gjer ikkje Staten.

Det første faget eg hadde på universitetet for over 20 år sidan var Ex.Phil. Der lærte vi noko som heitte vitskapleg metode. På første forelesinga mi lærte eg at ein forskar skal prøve å motbevise teoriane sine. Han skal faktisk gjere det han kan for å bevise at teorien han har sett fram er feil. Først når han har utsett teorien sin for tøffe eksperiment – og dei målte resultata stemmer overens med dei teoretiske utrekningane – kan han med truverde hevde at teorien stemmer. Ein forskar kan aldri seie at noko er sant. Det vil alltid kunne dukke opp nye eksperiment eller observasjonar som beviser at teorien er feil. Men dersom teorien har overlevd tøffe testar kan ein likevel seie at teori stemmer godt overens med observasjonar.

FN sitt klimapanel er organisert på ein heilt anna måte. Her har ein trukke konklusjonen på førehand, og så er det opp til IPCC å “prove” at konklusjonen er rett. Dersom eg hadde brukt denne metoden i det vitskaplege arbeidet mitt ville eg ha strøke med glans.

FN sitt klimapanel er organisert på ein heilt anna måte. Her har ein trukke konklusjonen på førehand, og så er det opp til IPCC å “prove” at konklusjonen er rett. Dersom eg hadde brukt denne metoden i det vitskaplege arbeidet mitt ville eg ha strøke med glans.## Skriver Sverre Andersen.

Korrekt. De har fått fasiten og lager ligninger deretter. Med skremsel skal klimaproblemene vinnes.

For Nobels fredspris er Gore of FNs klimapanel tildelingen en skandale. En skandale som svekker hele fredsprisen. At lobbyister er de som bestemmer hvem som skal tildeles er meget uheldig. Men etter at Kissinger fikk prisen var det mange som kalte prisen krigsprisen.

Er fredsprisen i utakt med intensjonene? Mye tyder på det. Nobel vill aldri gitt prisen til hverken Kissinger eller Gore. Aldri.

Tiden for avgjøre hvem som fortjener fredsprisen, er det korekt som metrologene spår vil kulden vare 3 uker til

Eg synes du tek litt hardt i når du snakkar om skandale i samband med klimapanelet sitt arbeid. Det er eit enormt stort system, og at det skjer enkelte feil er ikkje så rart. Her snakkar vi om tusenvis av forskarar. Men at feila er så store at dei endrar hovudkonklusjonen til FN sitt klimapanel er eg sterkt uening med deg i.

“Klimaforskarane i verda har aldri vore sikrare enn no på at menneskeskapte utslepp påverkar klimaet, og sjansen er svært stor for at dette kan for alvorlege konsekvensar.”## skriver Odd Franzen.

At du er uenig med meg er noe du har full rett til men det forandrer ikke min oppfatning av hverken Cicero, Bjerknes instituttet, DNMI eller N&U for den slag skyld. Jeg er nå 70 år og har vært gjennom menge klimaendringer tidligere. Det som er felles for dem at det var ingen som brydde seg om å betrakte dette som menneskapte.

Allerede for 20 år siden kom A Moene (DNMI) med en utredning at det vi så av vær forandringer var naturlige variasjoner. Mannen har drevet klimaforskning i to generasjoner og er ingen novise i faget. Han var før øvrig med i en klimadiskusjon i NRK for en del år tilbake. Men i vanlig klimahysteri ble ha tiet ihjel på en meget uheldig måte. Og tiing er en våpen som følger med denne diskusjonen.

Det som nå skjer med den åpenhet som nå fremkommer er bare bra for hele diskusjonen. Men det jeg beklager er at det måtte til hakking at interne e-poster for å frem i dagen det som skulle vært en åpen diskusjon. Og når dette kommer opp kommer samtidig så mye grums at mange etter hvert har helt gitt opp å følge med i klimadiskusjonen. Klimaforskning er nesten blitt et skjellsord. Og det har klimaforskerne seg selv å takke for. Ingen andre.

IPCC er bredt samansett og har gjort eit grundig arbeid. Dei tilrår kutt i CO2 utsleppa på bakgrunn av målingar og fakta samla inn over lang tid. Norske politikarar har, i likskap med dei aller fleste andre land på kloden, valgt å legge konklusjonane til klimapanelet til grunn. Panelet har kritikarar på begge sider – både dei som seier at dei overdriv konsekvensane av meneskeskapte utslepp, og dei som seier at dei ikkje tek hardt nok i.Det er bra at forsking kjem under kritikk – det gjer at ein får stadig meir presis kunnskap. Som politikarar er det føre-var prinsippet som gjeld. Vi kan ikkje oversjå panelet sine konklusjonar. Vi har faktisk også ansvar for dei generasjonar som kjem etter oss.

Innspela på avfall er viktige – vi må hindre unødig eksport av avfallsressursen til Sverige. Plast bør sorterast. Men avfallpolitikk er ikkje så lett som ein skulle tru, forbrenning er betre enn deponering av avfall, samtidig må systemet vere utforma slik at ein ikkje forbrenn avfall som burde vore gjennvunne. I tillegg må ikkje avstanden til gjenvinning vere så lang, eller gjenvinningsprosessen så ressurskrevande at "vinninga går opp i spinninga. Etterspørselen av rest-produktet, anten det er varme og kraft frå forbrenningsanlegg eller nye produkst frå gjenvinning vil og spele inn i forhold til kva som er den mest miljøvenlege løysinga.

Litt av det same er tilfelle om ein skal skifte ut ureinande bilar med nye. Vi veit at auka vrakpant kan føre til at enkelte ureinande bilar vert skifta ut med nye, men alderen på bilparken endrar seg ikkje med mange månadane sjølv om vrakpanten vert skrudd opp – det er erfaringane frå forrige gong ein gjorde eit slikt grep. Senterpartiet har foreslege ein vrakpant på 40 000, dersom ein leverer inn bensin- og dieselbilar og samtidig kjøper ein null-utsleppsbil. Vi trur dette verkemiddelet kan ha stor effekt for å få erstatta bilar med utslepp med bilar utan. Men det er rett som Kai O seier at produksjon av bilar også forurensar. I Norge kan vi auke produksjonen av fornybar energi, og dermed kan EL-bilane gå på rein kraft. Ikkje alle land har denne muligheten

Eg er enig i at klimatiltak i transporten må ta omsyn til at landet er forskjellig, med ulike behov når det gjeld transport og varierande kollektivtilbod.

Til slutt – Sverre Andersen treng ikkje betale dei 3 kronene til meg eller til regjeringa. Dette handlar om den samla kostnaden for klimatiltaka, og om ein gjer tiltaka sjølve, slik som Andersen peikar på, ja så er jo ingenting betre enn det!

En bør få flere gass busser, bybanen i Bergen bør gå til Flesland, og Åsane.

Et personlig syn: Det vil ikke hjelpe meg(og andre med lite penger) å sette opp vrakpanten litt – jeg vil aldri klare å kjøpe bil dyrere enn 20-30 tusen…

Øking av vrakpanten er brukt av dem som vil selge nye biler og har ikke så mye med miljø forbedring å gjøre. Etter 1988 ble det forbudt å selge bensin biler uten katalysator og når bilene må inn annet hvert år til EU kontroll så sier det seg selv at hvis kontrollen gjøres skikkelig er ikke det noen stor fare for ekstra forurensing. En annen ting at gamle biler kjører langt mindre enn nyere fordi de svært ofte er bil nr to i heimen. Barnehage og innkjøp er det som den oftest brukes til.

Får å redusere CO2 utslippet, må det bli forbudt at SUM får kjøre restavfallet fra Førde til Sverige.

CO2 utslippet er overdrevet i aller høyeste grad. Mye tyder på at det har helt marginal påvirkning på klimaet. Men jeg er enig at å kjøre avfall fra vestlandet til Sverige til forbrenning er hull i hodet når vi sårt trenger det her hjemme til de forbrennings anlegg vi bygger. Her må regjeringen gripe inn med justering av avgifter.

Miljøpolitikken preges i stor grad av store visjoner og mange løfter, men liten gjennomføringsevne. Store arealer vernes uten at det følges opp med tilhørende planer for forvaltning. Stadig flere miljøavgifter innføres uten at inntektene brukes til miljøformål. Det loves store utslippsreduksjoner av CO2, uten at man snakker realistisk om hvilke tiltak som skal bidra til dette, og hva det vil koste.

Nye, strenge, særnorske miljøkrav skaper usikkerhet for norsk næringsliv og industri, og kan resultere i at disse flagger ut til land med lavere miljøkrav. Det er verken Norge eller miljøet tjent med. Skal norsk industri være et forbilde må norsk industri faktisk eksistere.

FrP mener derfor må det føres en politikk som oppfordrer til miljøvennlig handling, fremfor en politikk basert på tvang. Internasjonale miljøutfordringer må løses gjennom internasjonale avtaler, ikke gjennom særnorske forbud og avgifter. Lokale miljøutfordringer krever derimot lokale tiltak og et regelverk for håndhevelse.

Fremskrittspartiet vil føre en miljøpolitikk basert på konkrete tiltak – ikke bare ha symbolske og høye målsetninger.

Den rødgrønne regjeringen vil:

•Innfører miljøavgifter uten at inntektene fra disse avgiftene brukes til miljøformål. Dette gjelder bilavgifter, bensinavgifter, bompenger og lignende.

•Har lovet store utslippsreduksjoner av CO2, uten at noen snakker om hvilke tiltak som skal sørge for disse reduksjonene.

•Har lovet ”månelanding” på Mongstad med anlegg for CO2-rensing. Dette blir betydelig dyrere enn antatt og har vært utsatt lenge. Mest sannsynlig blir det ikke gjennomført i denne perioden.

•Klarer ikke å gjennomføre tiltak for utslippsreduksjoner med unntak av forslag til å kjøpe klimakvoter.
-——————————————————————————————————————————————————————————————————————————————————————————————————————————————————————————————————————————————————————————————-

FrP vil

•Ta klimautfordringene på alvor. Vi har ikke programfestet at FNs klimapanel tar feil, slik andre påstår. Vi sier derimot at vi har en skepsis til FNs klimapanel fordi kritiske røster ikke blir tatt tilstrekkelig på alvor. Dermed tror vi at klimapanelets konklusjoner blir ufullstendige.

•Bruke gulrot fremfor pisk, for å få folk til å handle og tenke miljøvennlig.

•Ha aktive miljøtiltak fremfor passive avgiftstiltak.

•At den eller de som forårsaker påviselig skade ved å forurense også skal stilles økonomisk ansvarlig for skaden.

•Komme med økonomiske incitamenter for å velge miljøvennlige alternativer. For private ved hjelp av støtteordninger og for bedrifter ved hjelp av bedre avskrivingssatser.

•Gjennomføre samarbeid med Sverige om et grønt sertifikatmarked. Dette vil gi kapital til grønne prosjekter som ellers ville vært ulønnsomme.

•Sørge for at inntekter fra eventuelle miljøavgifter skal øremerkes miljøtiltak, slik at disse avgiftene ikke brukes på andre ting.

•Opprette fond for forskning på nye miljøvennlige energikilder for at Norge skal kunne ligge i forkant.

•Skape grobunn for teknologiutvikling, høy verdiskaping og god levestandard.

•Styrke oljevernberedskapen langs kysten.

Nå er visst en is bre, like stor som Luxsenburg, løsnet fra Antartisk, slik at vi får noen kalde vintrer fram over.Breen seiler i havet utenfor Australia. Alikevel kan det få følge for klimaet i Nord Europa.

Annonse

Nye bilder